Firenze er nu blitt et dejlig minne og Roma fortsatt blant topp tre. Nydelig vær over svimlende vakkert landskap og all verdens historiske verker. Sier det igjen; heldige, heldige meg!


Reiste med denne gjengen til Italia. Faktisk det eneste bildet med flere enn to personer. Hunder ikke medregnet... Bildet er tatt i tårnet i Siena. Gammelby hvor Flo regjerte fotballbanen for litt siden. Kom oss trygt til Siena i leiebil. Men i tillegg til Siena kjørte vi til San Giminiano, også et lite middelaldersted kjent for tårn. Opprinnelig 70 stykker, av en eller annen uforståelig grunn, men nu er det 17 igjen. De preger siluetten av byen som ligger klassisk til på en høyde i det toskanske landskapet. Neste tur skal jeg ta flere bilder av oss, de reisende.

Overskriften viser til min forrige erfaring med byen. På tur for tre år siden (?) med fire andre gode venninner ble Firenze et heller ubehagelig minne. Mye på grunn av en heftig natt utenfor stasjonen sammen med det byen hadde å oppdrive av løse fugler og knarkere, en innpåsliten type kalt Erik, som virkelig hadde et "bonding-issue", var mer feminin enn alle oss jentene tilsammen og som ville ta oss med til Roma hvor han studerte arkitektur. Nok om svundne tider. Firenze er en perle! Anbefaler spesielt Piazza Santos Spiritos, på "andre" siden av elva, altså ikke på Duomo-siden. Der er det en kul restaurant som jeg ikke husker navnet på og en mer uhøytidelig og småkos stemning enn på de store, overdådige piazzaene.

Bildene kom litt tilfeldig her, ser jeg. Det lille oppe til høyre er utsikten fra Fiesole, en deilig liten kakseplass tjue minutter med buss fra Firenze sentrum. Jeg tok bussen helt opp, vandret rundt det arkeologiske utgravningsområdet og ned til neste lille stopp på veien tilbake til sentrum. Lille småkulturelle meg på ekskursjon i den aller tryggeste delen av byen. Tar utfordringer på strak arm, denne jenta. Klaget likevel inderlig over nattekulden da vi sto og ventet på buss hjem i over en time. Merete! Det er ikke helt som hjemme, men neste gang skal du ha bussrutene i veska.

Ellers vil jeg bare offentliggjøre at permisjonssøknaden min er innvilget! Velsignet være alle forståelsesfulle ledere i denne verden.

Nok tørrprat, nu legger jeg meg.  ¶ 2:16 PM 6 comments

  Irlands vestkyst bringer fram det verste i deg...
...og det beste i livet. To the Lighthouse, Mari. Lista fyr, kanskje?

Ønsker forøvrig alle kommentarer om Flekkefjord veldig velkommen. Aner jo ikke hva som venter oss. Annet enn en sterk avholdsbevegelse. Gøy.

Vi har jo allerede lagt planer om utstrakt smuglervirksomhet fra turer til mer tolerante strøk i landet, da. Hamstre øl i Sandnes, gutter. Og drikke hjemme med fortrukne gardiner. Hvis vi ikke blir avholds selv, da. Tulla!

Hilsen Pilsen  ¶ 4:41 PM 11 comments

  Vær hilset godtfolk! SØTHUNGER! Noe så inderlig og intenst! Nu er det absolutt lenge siden hungeren etter godis og snop har herjet så vilt i kroppen. Måtte løpe ned på seven og kjøpe julemarsipan, ettersom restene av sjokoladen jeg fortærte i går ikke var nok. Rasket med meg en drømmebolle også. Så dyttet jeg herlighetene i munnen, uten blygsel, uten skam. Det var fantastisk. Årets første marsipanbiter er en nytelse å regne med. Innrømmer at det ble litt mye på toppen av en hel drømmebolle, men drit og dra Fedon! Jeg hadde en absolutt høydare denne uka!

Marsipan kan lages slik:

1 1/5 kg mandler
1 1/5 kg melis
5-6 eggehviter
2-3 dråper sitron

Mandlene skal skåldes, skallet skal tas av (litt ekkelt og litt morsomt) og så skal de tørke et par dager. Deretter males godt og blandes gradvis med resten av ingrediensene. Her gjelder tipset om å kna og elte med kjærlig omsorg. Deretter hvile to-tre timer. Ja, det kan sikkert gjelde deg også. Så er det bare å leke seg! Eventuelt bare spise...

Nidar sin marsipan inneholder 42 % mandler, mens den såkalte Lübeck marsipanen inneholder minst 50 % av den sunne nøtten. Det finnes marsipan med opptil 90 % mandler. Da kalles den edelmarsipan, og er umulig å lage morsomme figurer av.  ¶ 10:08 AM 14 comments

  Tøffere enn toget.
Synes dette bildet illustrerer godt hvor tøff jeg føler meg i dag. Tenk litt på det. Man tuller ikke med Sigourney.

Nu skjer det saker og ting. Fortsettelse følger!

Ja, her er jeg igjen. Etter en heller rolig og fredelig kveld ved storebrors sykeleie. Popper piller og døser av midt i samtaler. Det er storebroren sin! Men det går framover, kan jeg melde til alle bekymrede sjeler der ute.
Tilbake til viktigere ting. Har snakket med sjefen. Ja, dere hørte riktig. Jag har talat med chefen. Kan ikke si at hun gav meg sin umiddelbare velsignelse, men jeg har liksom fortalt hvor jeg helst ønsker at skapet skal stå. Om hun blir med og flytter det, er jeg ikke helt sikker på, men skapet er på vei, for å si det sånn. Bla-bla. Permisjon eller ei.

Innmari dumt at Frankrike brenner just nu....  ¶ 5:28 AM 2 comments

  Big City Life... Har den senere tid hatt en del med tilårskomne alkoholikere å gjøre, ja, i jobben, altså, og vil bare si én ting til dere som har en tendens til å ty til rusdrikk for å oppleve trøst og lykke: Ikke gjør det. Du vil etterhvert ikke bare miste både all trøst og glede i livet, men også kontrollen over vitale kroppsfunksjoner. Tenk på det. Skulle gjerne gått på do, liksom, men mestrer ikke å koordinere gangfunksjon og samtidig kontrollere blæra. Ikke gøy.

Overskriften er forøvrig ikke bare en sangtittel, men noe jeg vurderer å legge bak meg....? Elisabeth! Hjelp. Hva sa han?  ¶ 3:59 AM 4 comments