Ikke ble det New York... Heller ikke Paris, København eller Italia. Det ble ikke engang Oslo, men det ble Flekkefjord. Ja. Det ble det. Lille, hvite Flekkefjord som er plassert trygt i ei lun havn i den sørlige enden av vestlandet. Nu har vi også vært der. Vi har hilst på folk og sett leiligheten vår. Og vi har startet den artige prossessen det er å forestille seg hvordan det blir, å bo i denne leiligheten, i denne byen, på sør-vestlandet. Male, møblere, tapetsere, henge opp hyller og bilder, plante og padle! Havkajakk. En av flere greier vi skal prøve oss på. Intensjonene er mange og ambisiøse, men også mest bare for oss. På møtet stilte hele den eldre garde seg opp i en hestesko da vi kom, og så pent som vi bare kunne, hilste og neiet vi, smilte og presenterte oss. Det var litt underlig, men også rørende. De tok godt imot oss og aktiviteten var upåklagelig under programmet. Svarte høyt og tydelig, gjorde de også, eller hva sier du E? Hehe.

Kort sagt, så tror jeg dette blir bra for meg. Som å melde seg på en videreutdanning i personlig utvikling...  ¶ 8:30 AM 9 comments

  Å gjenta seg selv Jeg er der, kjenner jeg, at jeg gjentar meg selv. Har vært der en stund og vil nok ikke komme ut av det før jeg har kommet meg sørover. Beklager. Tankene mine kretser rundt det å flytte, det å forlate, legge bak seg, avrunde, avslutte. Dette skjer delvis ubevisst, siden jeg er ganske bevisst det at jeg egentlig ikke vil tenke for mye på slikt. Det blir for trist.

Tanken har makt over følelsene, og om man ikke passer på, vil følelsene lage trøbbel for resten av deg også, gjøre deg mottakelig for sykdom og slikt. Det er fakta. Derfor er det smart å ha litt styring med disse tankene. Når jeg tenker på flytting, for eksempel, så forbinder jeg det med både usikkerhet og spenning, men det er spenningen jeg lar vokse seg stor og sterk, slik at den overskygger den litt mer negative og nervøse usikkerheten. Resultatet er jo at jeg fryder meg. Jeg tar meg selv i å sitte og smile fårete for meg selv mens jeg planlegger dagen i Flekkefjord. Det ser jo ikke så lurt ut, da, det skal jeg ha, men det er en latterlig liten pris å betale for den gode følelsen jeg har inni meg. Mesteparten av tiden, må jeg vel tilføye. Det er ikke uten grunn at jeg skal ha gravøl med Mari før avreise i februar. Men jammen gleder jeg meg ikke til det også!

Til helga skal vi se Flekkis for første gang. Fri og bevare! Gleder meg til å komme til Stavanger, gutter! Be Robert om å gjøre badet klart til Ebbe og meg. Hehe.  ¶ 4:15 AM 3 comments

  Stormen herjer Flekkefjord!
Det var Gudrun og det var i fjor. I år er det Narve og bare i nord. Ville bare vise at det også stormer i sør. Men det kommer ikke til å plage oss, for vi har fått oss leilighet! Den ligger i sentrum, i fjerde etasje. Den er på ufattelige hundre kvadratmeter og har tre soverom og en diger terrasse. Jeg tror kanskje ikke standarden er cirka Dubai, men som onkel T sier, så kan vi male vegger og sånn. VI. Male og sånn. Som en eneste stor og lykkelig familie.

Men til de av dere som ikke helt skjønte det, så har vi altså god plass til besøkende. Jeg vil herved nøde dere til å ta turen. Ta turen! Vi skal sørge så godt for dere, atte. Og husk: Flest soldager! Du trenger heller ikke danse, om du ikke vil...

Jeg har litt dårlig samvittighet for denne David, jeg. Her blottlegger han seg fullstendig, på amerikansk vis, og så blir han bare oversett. Eller, ikke oversett, men på subtilt og ikke fullt så subtilt vis blir han gjort narr av og vitset om. Det var jo en fantastisk appelsin han hadde! Og om dere sjekker bloggen hans, så får dere innblikk i drømmelivet hans. Gledelig lesning.  ¶ 12:37 PM 3 comments

  A perfect day in a perfect world
Fredag den trettende er min lykkedag. Og Flekkefjord er en lykkeplass. Og jeg er litt overstadig i dag, men har det ellers veldig bra. Skal dessuten forsøke å la være å starte flere setninger med OG i resten av denne kommentaren. Så.

Saken er at jeg har fått meg jobb. Dessuten, og nu var det fristende å bruke fy-ordet, har vi hørt at det finnes leiligheter med fjordutsikt, med 2-3 soverom og nitti kvm, til firetusen spenn. Ja, jeg kjenner at jeg har gjentatt disse opplysningene et par ganger for mye i dag til at det lar seg gjøre å formidle nyhetene med den entusiasme og fryd jeg har følt gjennom dagen. Dere får bare tro meg når jeg sier at det kribler i magen.

For den observante leser vil jeg bare opplyse at bildet er fra Flekkefjord, eller lykkeland, som Ebbe og jeg liker å kalle plassen, nærmere bestemt Drosjebua i Flekkefjord. Den skal rives. Trist? I think not. Litt som riflete påmmfri me blandings og litt thausann ailann.  ¶ 2:28 PM 6 comments