to the lighthouse
så langt har jeg hatt en strålende dag, til tross for uvær. stilte opp klokka ti og dro ut i felten. det er noe i luften. noe jeg vil være en del av og få en del av.

så skal jeg sitte ved fyret på ineshere i hundre år!

  ¶ 9:54 AM 9 comments

  livet er morsommere for de som tipper midler til å reise, liksom. tror det er på tide å endre gjøre om de ordene. de er ikke representative. i beste fall som en fjern drøm og det er knapt noen morsom tanke. bedre blir det ikke av at kjøkkenet er fullt av snop etter helga. det vil si. jeg gjorde kål på en mengde som kunne holdt opptil en kvart middels amerikansk tenåring våken foran fjernsynet en hel halvtime. supersize me, for the love of junkfreakingfood.  ¶ 1:49 PM 0 comments

  i would stand on the clear shore with a clean heart and my song in the wind linje fra suzanne vegas sang calypso, som ikke har noe å gjøre med en glad calypso om våren, bare så det er avklart. vega har jeg glemt en stund. hun var igrunnen min første singersongwriter heltinne. så solgte brodern begge albumene mine. hvordan kunne jeg egentlig la det skje? tror jeg fikk noe i erstatning, men husker ikke hva. hadde debutalbumet og nr to. var hengiven fan. var. for jeg husker ikke navnet på albumene.

eksamen gikk bra. jeg er motivert for vårsemestret. vet mer om hva de krever av studentene nå for tiden. imponerer ikke så veldig. enten det, eller så er jeg definitivt havnet i kategorien voksen og reflektert. legg merke til at jeg ikke sier det med en selvtilfreds tone. snarere litt skuffet og kapitulert. det går aldrig at bli dum igjen, synger raymond og maria. derfor er det litt trist med erkjennelse. men heldigvis blir man ikke dum igjen fordi man ikke ønsker det. man har sett gresset på tilstrekkelig mange andre sider til å vite at det gresset man har er av omtrent beste kvalitet. yummi. dette gjelder for flere av livets sider, bare så det er klart. for eksempel også i forhold til familie, venner, fritid og jobb. erkjennelse gjør egentlig livet littegranne enklere. less is more, lissom.

dagene i trondheim kom fort og svant fortere. de var rike på trivsel, kos, terninger, matlaging, matprat, kjøkkentimer, søvn, strikking, turer i gamle gater og gode venner. savnet noen venner mye. sa opp jobben. har bare jobb ut mars. utsikter til mer, ja, men hvem har ikke det? så livet er passe usikkert. befinner meg i et stort, fint rom med mange utgangsdører. har vært her en stund, kanskje jeg bør gjøre det litt utrivelig her, sånn at jeg klarer å velge en dør? er det et poeng i det, egentlig? vandre videre, liksom, må en absolutt det? blæh.  ¶ 7:14 AM 7 comments