Italienske solbriller... Vil dele noen tanker omkring italiensk ungdomsmote. Det har seg nemlig slik at jeg ruslet gjennom en middels stor italiensk regionshovedstad her om dagen, og, som en middels godt forberedt turist, fant jeg både det historiske sentrum og byens handlegate. Dette var en lørdag og det var skolefri. Det betydde, i denne byen i alle fall, at alt som kunne tvinne seg inn i trange jeans av byens håpefulle, var ute og slentret. I den grad de kunne slentre. Buksene snevret inn aksjonsradiusen betraktelig, vil jeg tro. Men, dere, nå snakker jeg om guttene, altså. Jentene var fornuftige nok til å velge baggete bukser, stort sett. Det vil ikke dermed si at de hadde en tanke bak klesdrakten, det vil jeg ikke påstå. Det så kun komfortabelt ut, i motsetning til de stakkars gutta. Stakkars, stakkars gutta. For ikke å snakke om det sørgelige ved den neste generasjons åpenbare ikkeeksistens.. Det kan jo ikke bli barn av sånt. Det triste er at etter noen år blir det ikke noe bedre, for alle over 30 var dømt til å se ut som kjerringer. Italienske sko? Ha! Topp dem med en knekort rosa drakt og vips, du har fått 20 år til på baken. For ikke å utdype hårmoten... Neineinei. Jeg skal ALDRI føne eller rulle opp håret. Disse små menneskene, disse, i grunnen nette og, jeg mener det, vakre menneskene, med de deiligste fargene, må de lage håret til et... telt? En vanntett, men sikkert veldig brannfarlig konstruksjon, plassert rundt et sirlig og tungt sminket ansikt. Jeg vet ikke. Dette synes kanskje grettent og surt, etter å ha vært gjest i dette fantastiske landet, men, du store min, jeg fatter ikke at de, som meg, ikke blir mer stille, mer tankefull og undrende omgitt av kultur fra årtusener tilbake og fra alle vugger av vår sivilisasjon som man kan komme på. Men der har du turistens pespektiv. Så, Italia, jeg ber ydmykt om unnskyldning for at jeg har ergret meg over og tenkt stygge tanker om folket. For jeg vil jo tilbake. Snart.  ¶ 4:31 AM