Mandag kveld, mildt ute, surt inne Ja, det er ikke bare lett å bo i kollektiv, det er så sant som det er sagt og vel så det. Kommer ikke til å nevne detaljer, altså, så det er ingen vits å grave og klore. Men det vil jeg bare si, at en gang iblant tenker jeg at det kunne vært fantastisk å være etablert med hus, mann og barn. Dette er et sånt øyeblikk, men om du faktisk leser dette, så kan det fort vekk være slettet i neste øyeblikk, blåst vekk fra denne klodens urolige overflate og omgjort til et svakt, men ondsinnet rykte, siden jeg stort sett bare har øye for fordelene ved min frie og flakkende tilværelse, og overhodet ikke vil kjenne teksten igjen som min egen i morgen den dag. Kjenner allerede, faktisk, at jeg begynner å distansere meg fra den. Skjønner liksom ikke helt problemet. Jo, der var det, ja. Hmm. Ryker litt for mye av brannen i rosenes leir til å klare å overse den. Tull og fjas. Glad jeg ikke er teenager, for å si det sånn.

Noe jeg imidlertid bare må vedkjenne meg er at jeg sliter noe så intenst med å treffe avgjørelser. Det er slett ingen unik svakhet, jeg vet det, men ingen surrete sinn er så nærme som mitt eget, sånn er det jo bare. Dessuten er det er jo heller sjelden man får inntrykk av andres ubestemmelighet uten at de selv uttrykker den. Så når man er av den beskaffenhet at man i all hovedsak tror det beste om de fleste (les: naiv), så virker alle titusen ganger mer fokusert og målrettet enn en selv. Det er sannelig ikke lett. Jeg går jo faktisk rundt og tror at jeg er både spontan og eventyrlysten, men det er godt mulig at jeg må revurdere nettopp det bildet av meg selv. Tror kanskje det gjelder de små og litt ubetydelige sider ved livet. Sånn som å hoppe i badekaret på fest, stupe kråke i parken, reise på tur, klatre i trær og sånt, vet dere. Når det kommer til de "store" spørsmålene blir jeg, skuffende nok, litt lamslått. Jeg blir tolv år, lubben og usikker på kidsas vis. Vis meg en tolvåring som klarer å ringe en voksen dame på femti år for å spørre om å få permisjon fra jobben, for eksempel. Nei, nu står jeg igjen i fare for å framvise ekte gamlismentalitet, kjenner jeg. Kidsa i dag tør vel det meste. Kanskje jeg skal be en av dem om å ringe for meg?

Det er bare i litteraturen man får de sterke og ubestridelige følelsene for hva man skal bruke tiden sin til. Slik Professor Pierre Aronnax uttrykker det i Twenty Thousand Leagues under the Sea: "Three seconds after reading the letter of the honourable Secretary of Marine, I felt that my true vocation, the sole end of my life, was to chase this disturbing monster, and purge it from the world."
Trolig finnes det de som kan si at de føler det slik. Det er bare det at de fleste av oss opplever det bare i korte øyeblikk. For at følelsene skal vare lenge nok til at man klarer å utføre noe på bakgrunn av dem, kreves det uendelig mye arbeid...

Hilsen pilsen  ¶ 11:59 AM 5 comments

  "The Flatiron", Edward Steichen
Dette var altså bildet jeg egentlig ville dele med hele verden. Edward Steichen, The Flatiron, fra 1904. Dere ser sikkert akkurat så godt som meg, at det er titalls ganger mer fylde, mer fog og mer fukt i denne utgaven av det kjente bygget enn i den andre. Steichen og Stieglitz møttes faktisk i New York, i år 1900, og Stieglitz kjøpte tre fotos av Steichen. Det er en link her, med andre ord. Puh. Senere ble imidlertid Stieglitz litt sur på Steichen, for Steichen var for kommers i sitt forhold til fotokunsten. Det var imidlertid en forbigående fase, for han dokumenterte senere vestfronten under den andre krigen, og i 1947 ble han "appointed Director of the Department of Photography at The Museum of Modern Art i New York. Han studerte forøvrig kunst i Paris, heldiggrisen. Og så var han gift tre ganger. Han het opprinnelig Eduard. Det var fordi han var født i Luxembourg. Nu er det nok.  ¶ 11:23 AM 2 comments

  Alfred Steiglitz "Flatiron"
Dette bildet er litt New York for meg. Oppdaget det helt på egen hånd på The Metropolitan Museum etter en liten vandring i Central Park. Denne utgaven er selvfølgelig blek og tam i forhold til det stemningsfulle fotografiet jeg så utstilt i museet, men det får duge.

Ellers hadde jeg en meningsfull samtale med en god venn i kveld. I min verden er en meningsfull samtale fri, fokusert, men samtidig åpen for mange innspill og tanker, morsom, drømmende, lærerik, men ikke belærende, inspirerende, litt vekkende, og den etterlater deg med et smil om munnen. Det smilet kommer av nye tanker som er plantet i hodet, gamle drømmer som er vekket til live, mål jeg har fått lyst til å sette meg og viten om at det som oftest går veldig bra om jeg bare klarer å ha de rette tankene i hjertet og den rette kunnskapen i hodet.

Onsdagen har forøvrig gått uten at jeg fikk sett filmen min. Tjenestegjorde isteden litt med storebroren til ei god venninne i Bergen. Nu drikker jeg sjokolade-te. Sa vi gamlismentalitet? Prøver ny og norsk forfatter: Merethe Lindstrøms regnbarnas rike fra -92. Håper på det beste. Om ordene finner gjenklang, så vet jeg at hun kommer med ny bok nu i høst. Jeg-personen i boka kaller moren sin for jern-gasellen. Det er jo interessant, i utgangspunktet.  ¶ 11:43 AM 3 comments

  Ka du trur? Ja, om Italia, du veit.

Har faktisk ennå ikke sett filmen, men går med en stadig voksende fryd og forventning inni meg bare ved tanken på å se den. Hverdagslykke. Får sikkert ikke sett den før om fjorten dager, siden jeg skal til Stavanger til helga, og siden filmen er littegranne for mye høytid til å se den en helt vanlig arbeidsdag. Men hvem vet? Jeg er kanskje vill og voksen og ser den neste onsdag, for alt jeg vet. Crazy. Nu er det forøvrig helt klart og ingenting i veien for at jeg drar til vakre Italia i november. Fikk innvilget perm fra jobben. Skulle ønske jeg nu kunne sagt at den skulle vare i tre måneder, men, nei, det er snakk om en deilig liten uke. I denne omgang. Jeg vil jo i alle tilfeller fortsette å drømme. Djømmedjømmedjømme... Så, plutselig, en vakker dag, en fantastisk vakker dag, står jeg der, uten fast jobb og med verden for mine små, men velpleide føtter.

  ¶ 11:26 AM 7 comments

  T.S. Eliot og Broken Flowers Go, go, go, said the bird: human kind
Cannot bear very much reality

Det regner ute, men her hvor jeg sitter er det lunt og passe lyst. Takvinduene mine sørger for lyd i bakgrunnen, sammen med Grant Lee, og NRK sine programmer på nett er en sann velsignelse for sløve ettermiddager som denne. Har sjekket Lydverket og selvfølgelig Eia og Bård Tufte. Nu skal det imidlertid studeres før kveldens møtevirksomhet. Kinofilm i helga: Broken flowers av Jim Jarmüsch, med kjekke Bill Murray i front.  ¶ 5:15 AM 2 comments

  Tirsdag 11.10.05 -en solskinnsdag Det er faktisk over tjue grader ute. Merkelig og underbart. Så rart er det at stemningen inni meg blir litt sånn rar, den også. Som om det skjer noe utenfor som slett ikke skulle skjedd, noe som jeg ikke kan kontrollere, men som setter betingelser for meg likevel. Svada. En annen greie er at Merete, flinke Merete, som vi også kaller henne, eller ***** flinke, som hun selv ville sagt, har solgt reiseskildring fra Irland til hele ni avisblekker! Morsomt! Og så følger mine bilder fra turen med, så tekst: Merete og Bilde: Line. Det synes jeg er underholdende å tenke på. Vi er liksom frilans eventyrere som finansierer kalaset med penn og kamera. Høres uutrolig kult ut. For min del fullstendig ufortjent, men fett endå. You go girl!

Deler ny tekst med dere:

30 Cents, Two Transfers, Love

Thinking hard about you
Igot on the bus
and paid 30 cents car fare
and asked the driver for two transfers
before discovering
that I was
alone
  ¶ 5:48 AM 5 comments

  I need some fine wine, and you, you need to be nicer... Fantastisk sang tittel! Nu er det helg igjen, ja nu er det helg igjen, og helga varer heeeeeeelt til søndag ettermiddag klokka sju, cirka. Alfa venter på meg hjemme, og vi skal løpe opp til festningen og herje med alle de andre hundene som pleier å være der på denne tiden av dagen. Solen skinner og jeg har det bra! Bli med på festningen og drikk dæ kanon...?  ¶ 7:16 AM 0 comments

  "Høstferie" Mmm, hører folk snakke om høstferie, jeg, men ser ikke noe til den. Det er bare Mari som har det, hun som går på traffikalt grunnkurs sammen med colapimpende sneakersbrukere, foruten disse med barn, da. Alle med sterke bånd til grunnskolen, med andre ord.

Har vært på hyttetur. Tog til Lillehammer og så bil med gjengen til Sjusjøen. Kosetur. Tåketur. Badetur og blåmerketur. Fikk lest ferdig Bildøens Alt som er. Tenker at den boken kommer jeg til å lese igjen. Vakkert om hunder er bare en kvalitet ved boka.

Har leiligheten for meg selv fram til mandag. Noen som vil komme på besøk? Trondheim bader i høstsol, det er åpnet seks nye kafeer og jeg lover å lage mat....  ¶ 2:45 AM 7 comments