Alfred Steiglitz "Flatiron"
Dette bildet er litt New York for meg. Oppdaget det helt på egen hånd på The Metropolitan Museum etter en liten vandring i Central Park. Denne utgaven er selvfølgelig blek og tam i forhold til det stemningsfulle fotografiet jeg så utstilt i museet, men det får duge.
Ellers hadde jeg en meningsfull samtale med en god venn i kveld. I min verden er en meningsfull samtale fri, fokusert, men samtidig åpen for mange innspill og tanker, morsom, drømmende, lærerik, men ikke belærende, inspirerende, litt vekkende, og den etterlater deg med et smil om munnen. Det smilet kommer av nye tanker som er plantet i hodet, gamle drømmer som er vekket til live, mål jeg har fått lyst til å sette meg og viten om at det som oftest går veldig bra om jeg bare klarer å ha de rette tankene i hjertet og den rette kunnskapen i hodet.
Onsdagen har forøvrig gått uten at jeg fikk sett filmen min. Tjenestegjorde isteden litt med storebroren til ei god venninne i Bergen. Nu drikker jeg sjokolade-te. Sa vi gamlismentalitet? Prøver ny og norsk forfatter: Merethe Lindstrøms regnbarnas rike fra -92. Håper på det beste. Om ordene finner gjenklang, så vet jeg at hun kommer med ny bok nu i høst. Jeg-personen i boka kaller moren sin for jern-gasellen. Det er jo interessant, i utgangspunktet.