Om å jobbe når andre har fri Det å jobbe når andre har fri er ikke bra for arbeidsmoralen. Du synes så synd på deg selv at du likevel ender opp med å gjøre ingenting. Derfor: Fri for én, fri for alle!  ¶ 4:56 AM 8 comments

  The Family Stone visstnok en heller dårlig film, men tematikken er høyaktuell hos mange, ifølge både Birger Vestmo og meg selv. Vil bare si at det er skikkelig koselig med familiebesøk! Dama til bror er søt og grei og klok og morsom. Hun overlevde med stil første familiekvelden i et hysterisk middagslag. Plusspoeng. Som om jeg kan levere ut pluss- og minus poeng i hytt og pine. Nei, glem den siste kommentaren. Blir bra, dette.

Nu kom gutta innom. Kino i ettermiddag. Etter kaffe og hjemmelagde boller. Folk kommer ramlende inn til byen i løpet av uka, og jeg gleder meg langt inn i hjerterota. Sov forresten til tre i dag. Deilig. Og snart er Alfa tilbake med pappa, etter vinterdager i full frihet på hytta. Har vi det bra, eller?  ¶ 7:14 AM 3 comments

  sony ericsson w800i og itunes Mmmm, det er en ny verden som har åpenbart seg for meg. En verden av gadgets og hightech. Det vil si, jeg tror at den har åpenbart seg for meg, men om du spør Mari og Frode, så vil jo de bare riste på hodet og le lett overbærende. Mor, derimot, vil være lykkelig bare jeg er lykkelig. Det kaller jeg ekte kjærlighet. Kanskje litt blind og snever, men utvilsomt inderlig. Ja, nu skal ikke jeg legge for mye betydning i en teknisk dings. Det får være måte på analyse og fri assosiasjon. Så jeg ønsker bare alle som har tenkt seg til Trondheim siste helga i 2005, veldig, veldig velkommen! Gleder meg fryktelig til dere kommer. Det skal bli kos og gøy, har jeg bestemt. Skal vi ta en tur i Pirbadet?
Nu hoppa Alf opp på fanget mitt. Hun ligger nesten over tastaturet. Er blitt fryktelig kosete, denne hunden. Eller bare oppmerksomhetssyk? Kunne tatt bilde med det fine nye mobilkameraet mitt, men hun ligger også over armen min.  ¶ 1:07 PM 5 comments

  Flekkefjord Når jeg sier Flekkefjord litt fort og med så original nordnorsk dialekt som jeg bare klarer, så høres det ut som om plassen ligger laaaangt nord. Bare prøv. Jeg har imidlertid fått demonstrert hvordan navnet uttales på den lokale dialekten. Da har jeg rett og slett vanskelig for å forstå hva som blir sagt. Det lover ikke så veldig godt. Da er det godt at de vi har fått litt kontakt med i Flekkefjord virker å være skikkelig koselige. De er også hjelpsomme. Det lover veldig godt. Så da er jeg, per nu, liksom i balanse i dette pluss-minus regnestykket mitt.

Flytter ut av den fine leiligheten på Bakklandet den 15. januar 2006. Får så lov å bo 3-4 uker litt lengre borti gata. Deretter tenker jeg meg ut i den store verden på en tur. Og så kaller sør-vestlandet.
Forsøkte å sende mail til en venn i det største av alle land, utlandet, sånn for å sette mot i ham og vise min støtte i en skikkelig vanskelig tid. Vil ikke at han skal ty til kong alkohol, liksom, for trøst og mot og sånn. Da vet man jo aldri hva eller hvem han kan rote seg opp i. Fikk imidlertid en slik delivery notification status. Ikke sendt. Fikk sikkert tulleadressen. Men hvis det ikke var tulleadressen, er det jo skikkelig synd at han går glipp av post. Det ville i alle fall jeg tenkt. Om det var jeg. Men så gir jo ikke jeg bort adresser som ikke virker, heller. Tulling.  ¶ 2:38 PM 4 comments

  Tom Waits på Svartlamon
Det var litt som om Tom Waits var på Ramp i går kveld. En type som var mistenkelig lik, sang usedvanlig likt og lokalet var fylt av mer og mindre merkelige figurer. Det styrtregnet ute i natta og inne steg temperaturen etterhvert som sangene alle sto og ventet på, ble servert oss på solid manér. Rart hvor mye som kan fortelles ved en sang.

It's got to be more
than flesh and bone
All that you've loved
is all you own

Men hør på Hold On, Martha, Closing Time, Innocent when you dream, Jersey girl, One from the heart og mange, mange flere. En egen liten verden å gjemme seg bort i.

Take me home
you silly boy
put your arms around me
take me home
you silly boy
all the world's not round without you  ¶ 8:19 AM 3 comments

  De vanskelige vennene... Historien om de vanskelige vennene er lang, veldig lang, og fylt av viktige detaljer. Den er interessant, synes jeg, siden jeg nu en gang finner mennesker både vittige og skremmende. Likevel finner jeg at historien er mer trettende enn engasjerende for de fleste. Siden blogging nu en gang er sterkere fundamentert i den litt mer populistiske tankegangen enn den, etter mitt skjønn, filantropiske, velger jeg å legge fram kortversjonen av historien. Ber samtidig til de av dere som kjenner historien om å bære over med min fattige framstilling.

De vanskelige vennene er liksom de som du kjenner ganske godt, liker godt og godt kunne tenke deg å dele gode opplevelser med. Det er de du inviterer til hyggelig lag, deler det du har med, gir tid, mat, smil og det du ellers måtte ha av ressurser og gode greier til. Du gir og håper, venter spent og aner potensialet av masse hygge, moro, varme, spøk og vittigheter. Fest. Du vet at det er der. Du har sett det før. Eller du kjenner dem så godt at du vet at de har det i seg. Du bare vet at noen har eller vil få gleden av alt det disse vennene har inne i seg. Du håper det vil dryppe litt på deg. Du håper. I det lengste. Så kommer du plutselig på hvorfor de heter "de vanskelige vennene" og ikke bare vennene, kompisene, bestevennene eller barndomsvennene. De holder igjen. De viser deg ikke den skatten du vet at de har skjult i lomma. Den hvite, glatte stenen, det blanke dropset, tyggegummien med kanelsmak, slikkepinnen med det vakre papiret. Du får ikke se. De vil ikke dele. De smiler. De ler og snakker. Men du får ikke se skatten. De strekker seg ikke lengre enn til å innrømme at skatten finnes. Den fine hemmeligheten er virkelig, liksom, men den er ikke for deg. Ikke nu, ikke i dag. Det vanskelige er at du ikke skjønner hvorfor. Og du er redd for at det er fordi du lukter vondt. For hvorfor skulle de ellers ikke vise deg den?

Snipp, snapp, snute, så er eventyret ute. Og jeg er så glad for at jeg har gode venner som ikke er så nøye på å vise seg fra den mest "korrekte" siden hele tiden. Tjobing! (Hater virkelig anførselstegn..)

Hilsen pilsen, en sen kveld i desember.  ¶ 4:46 PM 7 comments

  Che bruta...
Er sørgelig klar over at jeg er ulovlig sent ute med å digge Sopranos. Har ingen unnskyldning. Annet enn at kjære nrk har sendt serien litt for sent på kvelden. Tar alt igjen nu, da, ved for eksempel å sitte oppe til klokka to natt til en vanlig tirsdag og se episode på episode på episode.

"Just when you think you're out, they pull you back in"

Elsker språket i serien, uttrykkene, gestene og æreskodeksen. Sukk. Den gang menn var menn. Og kvinner var... til for å brukes. Med mindre du var kone og mor. Bare spørr Tony. Women-issues. Sterk som en okse, gamla. Ingen schifosa, den damen. Ja, jeg HAR vært på hjemmesiden. Og, ja, jeg skal ha sopranos maratonhelg førstkommende. Og ennå er jeg ikke ferdig med første sesong. Che peccato!  ¶ 12:22 PM 6 comments

  strikkedilla.no Mmmm, er halvveis ferdig med et skjerf. På én ettermiddag som etterhvert gikk over i kveld. Det avslører vel alt som er å si om min lørdagskveld. Rimelig rolig og tilbakelent, og bortsett fra et rødlett gnagsår på høyre pekefinger og svak krampe i begge tomlene, har det vært en deilig kveld. Hos mor og far. Lutefisk og Lemony Snickett. Og strikking. Strikkingen skal resultere i en presang. Gøy. Morsommere å lage gaver enn å lage rapporter, i alle fall. Jobberapporter. Lange blekker for spesielt interesserte. Men å gå på ski er gøy! Det skal jeg gjøre i morra. Bortover. Det er liksom Bjørgen og meg. Likt utstyrt fra naturens side. Velsignet med hurtighet og en lungekapasitet som skremmer livskiten av russiske sumoløpere. Hehe. Får vel moderere denne i morra. Alltid litt ovenpå før årets første tur. Bare jeg ikke skader dyrebare strikkefingre.  ¶ 4:11 PM 7 comments