Å gjenta seg selv
Jeg er der, kjenner jeg, at jeg gjentar meg selv. Har vært der en stund og vil nok ikke komme ut av det før jeg har kommet meg sørover. Beklager. Tankene mine kretser rundt det å flytte, det å forlate, legge bak seg, avrunde, avslutte. Dette skjer delvis ubevisst, siden jeg er ganske bevisst det at jeg egentlig ikke vil tenke for mye på slikt. Det blir for trist.
Tanken har makt over følelsene, og om man ikke passer på, vil følelsene lage trøbbel for resten av deg også, gjøre deg mottakelig for sykdom og slikt. Det er fakta. Derfor er det smart å ha litt styring med disse tankene. Når jeg tenker på flytting, for eksempel, så forbinder jeg det med både usikkerhet og spenning, men det er spenningen jeg lar vokse seg stor og sterk, slik at den overskygger den litt mer negative og nervøse usikkerheten. Resultatet er jo at jeg fryder meg. Jeg tar meg selv i å sitte og smile fårete for meg selv mens jeg planlegger dagen i Flekkefjord. Det ser jo ikke så lurt ut, da, det skal jeg ha, men det er en latterlig liten pris å betale for den gode følelsen jeg har inni meg. Mesteparten av tiden, må jeg vel tilføye. Det er ikke uten grunn at jeg skal ha gravøl med Mari før avreise i februar. Men jammen gleder jeg meg ikke til det også!
Til helga skal vi se Flekkis for første gang. Fri og bevare! Gleder meg til å komme til Stavanger, gutter! Be Robert om å gjøre badet klart til Ebbe og meg. Hehe.