Lykke! Lørdag klokka halv fire kjørte Ebbe, mor og far inn i Flekkis sentrum og ca klokka halv fem var flyttelasset, sofa, kjøl og komfyr og gode greier, båret opp til femte etasje av velvillige venner og stappet inn i leiligheten. Petter, Magnus og Alex kom ca kvart på fem, akkurat tidsnok til kaffe og kake. Men de tok det med humør og lot ikke festen slutte av den grunn. Ikke de gutta, nei. Så mens mor, far, Ebbe, Kat og meg var kjedelige partypoopers og ryddet, vasket, flyttet og monterte, gjorde gutta tapre forsøk på å få i gang stemningen. De forsøkte med musikk, drikke, spøks, moro og skjemt, men det var tøff materie de kjempet mot. Ingen la ned verktøyet for å feste den kvelden. Så, etter et heller tilfeldig måltid bestående av det som måtte befinne seg i nærheten; mors hjemmelagete pizza, pasta og kylling, øl og vin, måtte gutta returnere uten den tenkte innflyttingsfesten. Stakkars.
I løpet av søndagen ble leiligheten faktisk mer som et hjem. Sukk. Det er så bra at jeg nesten må grine. Nu er det fargevelging og maling som står på agendaen. Blir moro det. Vi mener vi har ei luksusleilighet, bare det at vi ikke behøver å være forsiktig med den eller redd for å ødelegge noe. Og det må jo være bedre enn det meste!  ¶ 12:36 AM