savne og pakke etter at jeg skrev det om overskriftene mine, og prosessen bak, eller mangel på sådan, har jeg endret litt på framgangsmåten, merker jeg. kan ikke helt si hva, men jeg føler at jeg er blitt mer "to the point", liksom. kommer raskere til poenget, tro det eller ei. som nå. savner alfa mens jeg pakker. enkelt og helt greit. ikke å gjøre verken det ene eller det andre, men det er bare det jeg gjør. akkurat nu, i kveld. som mormor sier: ingen herlighet uten besværlighet....

forøvrig synes det å gå en epidemi av forelskelse blant vennene mine. det er jo bare å håpe på at det kan smitte over. ikke sånn helt ukritisk, selvfølgelig, men det høres jo unektelig helt spesielt ut å gå rundt og føle seg forelsket. og når en er av typen som aldri har drømt om bryllup og sånn, og heller fikset ting selv enn å be hvemsomhelst om en hjelpende hånd, ja, da trenger en kanskje en epidemi for å få en hjelpende hånd å holde i, selv om en ikke trenger den, strengt tatt.. skjønner? jeg er kan hende for frisk og rask, som de sier. jeg har en motstandskraft som stenger ute alt nytt og fremmed og er så kjapp at eventuelle andre, ja, de løper jeg fra. fra null til hundre på to setninger. kanskje tre. tudelu.  ¶ 12:33 PM