i mangel av digitale bilder....
sitter ved spisebordet i stua, vår, og ser ut av det store, lyse, fine vinduet. vi har en veranda der og utsikt til fotballstadion. det er grønt og akkurat nå skinner bladene i ettermiddagssola. en av jentene var akkurat innom før hun raste avgårde på neste gjøremål. tydelig at hun har bodd i byen en stund. husverten klipper plenen med øreklokker på hodet og tunnelbanen passerer hvert femte minutt. om jeg går ut vil det ta meg knappe fem minutter å finne en stasjon som raskt bringer meg både nord-øst og ned til sentrum. det rister litt i huset når banen suser forbi. den store stua begynner å ta form og kjøkken og bad er i grunnen akkurat passe store. jeg håper vi får tid her, at ikke tiden vår spises opp av hendelser og detaljer og travelhet. intensjoner.
bli her? sjansen for at jeg slår meg til ro over tid er ikke veldig stor. det var en overgang å komme hit etter to deilige uker i nord. træna, valnesfjord og ballstad. om det går an å kalle mennesker for typiske by- og landmennesker, så må jeg erkjenne at jeg er det siste. kanskje til og med et øymenneske. hadde det bare ikke vært så fantastisk å ha nære og kjære rundt seg om dagene. peoples junkie. kanskje det en gang i framtiden tusler små og store rundt meg, gjennom morgen, middag, kveld og natt, mens livet renner videre med skiftende tider, uavlatelig.