googlet sludd. nrk har en bra animert versjon som viser sludd østafjells. det finnes også uttallige bilder av folk flests sludd.
google bekreftet at det er et ord vi bruker mye. vi bruker det når vi er på tur, har vært på tur, og ikke minst når vi skal fortelle om Turen. turen vi hadde i helga, til hytta, forrige vinter eller, om vi virkelig har kjørt oss, i fjor sommer. det er et uteord av uomtvistelig karakter. et ord som forteller om trass, vilje, å gjennomgå kulde, ubehag, det våte element og naturens ublide sider for å oppleve nettopp Natur. og det er vel oss oppsummert. vi vil være naturfolk. uansett om vi bor i suburbia og lever mer i pakt med timeplaner, jobb, treningssentre og alt annet hverdagen består av, enn denne naturen som har en så stor stjerne hos de fleste av oss. så, sludd er viktig å dokumentere at vi opplever og tar inn over oss. vi fnyser ikke av det, men favner det og lar oss ikke kue.
ja. jeg har selv tatt bilde av dagens sludd. ut av vinduet.
jeg går, søker mening og moro, lever et lekent hundeliv så ofte jeg kan, klatrer i trær, synes frokost er best, sen middag en god nummer to, håper på fint vær, svømmer alltid i land på egen hånd, synes kanskje akkurat det er litt kjedelig, skulle gjerne vært i New York akkurat nu, blir glad av solstråler over den første rimfrosten på Gamle Bybro, savner kaffestundene på Dromedar, strendene i rogaland og fjellene i nord, løper helst i marka, bader før i iskalde fjellvatn enn på overfylte strender, er utflytta fra nord, men ikke fremmed for å vende tilbake