De vanskelige vennene...
Historien om de vanskelige vennene er lang, veldig lang, og fylt av viktige detaljer. Den er interessant, synes jeg, siden jeg nu en gang finner mennesker både vittige og skremmende. Likevel finner jeg at historien er mer trettende enn engasjerende for de fleste. Siden blogging nu en gang er sterkere fundamentert i den litt mer populistiske tankegangen enn den, etter mitt skjønn, filantropiske, velger jeg å legge fram kortversjonen av historien. Ber samtidig til de av dere som kjenner historien om å bære over med min fattige framstilling.
De vanskelige vennene er liksom de som du kjenner ganske godt, liker godt og godt kunne tenke deg å dele gode opplevelser med. Det er de du inviterer til hyggelig lag, deler det du har med, gir tid, mat, smil og det du ellers måtte ha av ressurser og gode greier til. Du gir og håper, venter spent og aner potensialet av masse hygge, moro, varme, spøk og vittigheter. Fest. Du vet at det er der. Du har sett det før. Eller du kjenner dem så godt at du vet at de har det i seg. Du bare vet at noen har eller vil få gleden av alt det disse vennene har inne i seg. Du håper det vil dryppe litt på deg. Du håper. I det lengste. Så kommer du plutselig på hvorfor de heter "de vanskelige vennene" og ikke bare vennene, kompisene, bestevennene eller barndomsvennene. De holder igjen. De viser deg ikke den skatten du vet at de har skjult i lomma. Den hvite, glatte stenen, det blanke dropset, tyggegummien med kanelsmak, slikkepinnen med det vakre papiret. Du får ikke se. De vil ikke dele. De smiler. De ler og snakker. Men du får ikke se skatten. De strekker seg ikke lengre enn til å innrømme at skatten finnes. Den fine hemmeligheten er virkelig, liksom, men den er ikke for deg. Ikke nu, ikke i dag. Det vanskelige er at du ikke skjønner hvorfor. Og du er redd for at det er fordi du lukter vondt. For hvorfor skulle de ellers ikke vise deg den?
Snipp, snapp, snute, så er eventyret ute. Og jeg er så glad for at jeg har gode venner som ikke er så nøye på å vise seg fra den mest "korrekte" siden hele tiden. Tjobing! (Hater virkelig anførselstegn..)
Hilsen pilsen, en sen kveld i desember.